23. okt, 2016

ER DET NØDVENDIG Å HA EN GURU?

Jeg opplever innimellom at noen forteller at de har en fantastisk veileder / mentor / guru som hjelper dem videre i sin egen utvikling. Dette synes jeg er flott, men er det ensidig positivt?

Jeg har gjennom mine ca 20 år i spirituell utvikling møtt på mange forskjellige "guruer". Husker at det første jeg reagerte på, var da jeg var på alternativmesser. Jeg var søkende og undrende, stoppet hos mange for å høre hva de hadde å tilby, og ofte fikk jeg høre: "Dette er det ENESTE riktige for deg - det VET jeg!" Ikke så lett å tro på, når man hører det samme fra 7 - 8 forskjellige personer som tilbyr like mange forskjellige retninger.

Min første "guru" var en reikimester. Jeg tok kurs hos henne og vi hadde et samarbeid gående i ca 5 år. Jeg var og er enig i at reiki er en flott teknikk/energi som kan brukes til mye, men reagerte etter hvert på at uansett hva jeg pratet om at jeg hadde lyst til...for eksempel massasjekurs eller meditasjonskurs....så kom det alltid et meget bestemt svar fra henne at reiki var det eneste jeg trengte! Alt annet ble avvist. (Vil legge til at dette er min subjektive oppfatning av svarene hennes – det er ikke sikkert hun mente å være så dominerende som jeg oppfattet henne). Etter hvert begynte jeg å skjønne at dette ble en begrensning for meg. Ja, reiki er supert og fungerer for meg, men jeg er da så mye mer enn reiki. Jeg følte behov for å "utvide horisonten" og da ble det naturlig å avslutte samarbeidet.
Det er som med andungene på bildet: Det er greit å følge etter og støtte seg til andre til man kan stå på egne ben, så går man videre på sin egen vei...

Jeg har gått mange kurs, jeg har gått flere år på Akashaskolen, jeg har vært med i trommegruppe i ca 5 år, og jeg har prøvd behandlingstilbud i massevis, delvis for å få hjelp til ting, men også for å erfare hvordan andre jobber/fungerer og hvordan det oppleves å få akkurat disse behandlingsformene. 
Jeg har etter hvert kommet fram til at alle har sine måter å gjøre ting på, alle har sine tanker og oppfatninger om hva som "er best". Og bra er det - man må bare huske på at alle er forskjellige, og alle har forskjellig potensial i forskjellige retninger.

Noen beundrer veilederen sin så mye at de plasserer vedkommende "høyt under taket", så mye er at man kan gi vedkommende makt over seg. Det kan fungere greit så lenge veilederen er bevisst på at dette ikke skal utnyttes. Dessverre er det ikke alle som er seg bevisst det ansvaret de har:
For 12 - 14 år siden fikk jeg telefon fra ei dame som bor på en annen kant av landet. Hun fortalte at hun hadde gått til en healer i nærmeste by. De første gangene fungerte det greit og hun fikk tips og råd vedr situasjonen hun sto i. Men etter hvert fikk hun påbud og forbud fra denne healeren, og neste gang hun kom måtte hun fortelle i detalj om påbudene og forbudene var fulgt, og ble møtt av sinne og kjefting hvis ikke rådene var fulgt. Det var aldri spørsmål OM hun skulle komme tilbake, men det ble satt opp ny time hver gang. Til slutt hadde hun brukt et betydelig beløp på disse behandlingstimene som hun følte at hun MÅTTE gå til, selv om hun ikke hadde lyst. Hun ble mer og mer redd vedkommende og tilliten var borte…. og hun kom til et punkt hvor hun tok tilbake egen råderett og lot være å møte opp.

Hvis man velger å ha en guru / mentor / veileder som man følger i ett og alt - hvordan vet man da at man får utvikle seg til å bli den beste utgaven av seg selv?
Hvis ditt potensiale er større enn guruens ståsted - hvordan kan du i samarbeid med vedkommende få utvikle deg forbi guruen? Kan guruen / mentoren / veilederen bli en begrensning? Kan vedkommende til og med oppleve deg som en "trussel" fordi du forstår mer og/eller har "bedre" evner?

Jeg har kommet til at jeg heller vil gå mine egne veier. Jeg søker litt her og litt der, går kurs, leser bøker, går på foredrag, og jeg har hatt mine veiledere i løpet av disse årene. Men det har vært viktig for meg å få stå fritt til å følge, eller ikke følge, de rådene jeg har fått.
Jeg har lært mye som jeg er både enig og uenig i, men plukker med meg det jeg føler er riktig for meg og kombinerer ny kunnskap med det jeg vet/kan fra før.

Vi er alle skrudd sammen på hver vår spesielle måte - ingen er kopi av noen andre - og derfor tror jeg det er viktigere å lytte innover og finne ut hva man føler er riktig for seg....enn å BARE lytte til de(n) personen(e) som man har valgt å bruke som veileder(e).

Husk at du er unik, skrudd sammen på din egen spesielle, flotte måte. Det finnes ikke maken! Så strekk deg mot å bli den beste utgaven av deg selv, den utgaven av deg som er din aller beste venn, som du trives med og som gir deg glede, inspirasjon og velvære!

Vennlig hilsen Torill