1. des, 2016

KURS OG UTDANNELSE - ELLER IKKE?

Det diskuteres opp og i mente om vi som har "evner" trenger kurs og utdannelse, eller ikke. Noen mener at man skal være naturlig, fungere slik man oppfatter/opplever at man kan – og det er nok. Mens andre mener at man bør gå kurs og lære om evnene sine.

Da jeg oppdaget at jeg har "varme hender" ble jeg veldig nysgjerrig. Hva var dette for noe?
Jeg begynte med å lese bøker og prøve øvelsene jeg fant der, men følte meg ikke helt sikker på om jeg gjorde det riktig. Og spørsmålene som dukket opp fant jeg nødvendigvis ikke svar på i bøkene.
Etter hvert begynte jeg å gå på kurs, og det ble lettere å få hjelp til å finne svar. Selv om jeg også fikk høre at "svarene har du i deg, søk innover" – men når man ikke helt forstår hvordan man søker innover, hva skal man lete etter? Hvordan finner man fram til svarene? Jeg har full forståelse at mange bare kan "søke innover og finne svar" og at det fungerer for dem – men hvordan kan jeg være sikker på at jeg får det riktige svaret? At du får hele svaret? Kan det finnes andre vinklinger på situasjonen/spørsmålet som du har oversett? Etter hvert lærer man seg å stole på det man "sanser", men i en nybegynner-situasjon er ofte usikkerheten en følgesvenn.

Når noen sier at de er "naturbarn" som ikke ønsker å gå på kurs fordi de vil være naturlig, blir jeg nysgjerrig. Noen sier de sender "lys og kjærlighet" til andre – men hva er "lys og kjærlighet"? Hva rommer/inneholder denne energien? Bruker de av sin egen energi til å heale andre? Er det en energi de har tilgang til, som de bruker? Hvis ja, hva er denne energien? Jeg har spurt, men ikke fått så mange svar.

Da jeg var i startgropa var det mye jeg lurte på: Hva er denne energien jeg har i hendene? Hvordan virker den? Hvordan kan jeg bruke den? Er det trygt for meg? Kan jeg skade noen? Hvis den er ok, og det er meningen jeg skal bruke den – hvordan kan jeg utvikle meg til å bli best mulig?

Jeg har nå vært aktiv healer i 16 år, og jeg er glad for alle bøkene jeg har lest, alle kursene jeg har deltatt på. At jeg i tillegg "snublet" over Akashaskolen i Oslo, hvor jeg tok en 3-årig terapeututdannelse var nok ikke noen tilfeldighet. Der har jeg i tillegg til å lære om reading og healing, også hatt fag som kommunikasjon, stressmestring, chakraforståelse (de 7 største energisentrene i kroppen), arketyper og personolighetspsykologi for å nevne noe. Senere tok jeg også et kurs på samme sted om relasjonskompetanse.
Alt sammen har gjort at jeg har fått en vid forståelse av det å være healer, og ikke minst om klient-behandling.

En ting er å ha healing-energien og å kunne gi den bort til andre. Men det kreves en del av meg som behandler. Jeg måtte ta en runde med meg selv og tenke over hvordan jeg ønsker å møte klientene mine. Hvem vil jeg være? Hvordan vil jeg fremstå? Og etter hvert fikk jeg stor respekt og ydmykhet for denne rollen. Veldig mange av de som kommer til meg ser på meg som sitt siste halmstrå for å kanskje kunne få hjelp, enten problemene er fysisk eller psykisk. En del har også blitt oppgitt av helsevesenet, fått beskjed om at "dette må du bare lære deg å leve med".
Det er veldig viktig at alle blir tatt på alvor, at alle blir møtt med respekt. Det som kan oppleves som et stort problem for en person, trenger ikke være et problem i hele tatt for en annen. Men alle skal respekteres og behandles med samme ydmykhet.
Jeg har kommet til et ståsted om at jeg er kjempeheldig som får mine klienters tillitt – for uten tillitt til meg ville de ikke bestilt timer og møtt opp for behandling. Og denne tillitten er "hellig" – den skal behandles med varsomhet, respekt, omsorg og alt det positive jeg kan by på. Mitt ønske er at hver og en som gir meg denne tillitten skal føle seg velkommen, ivaretatt og at de går herfra med en følelse av å ha blitt "løftet opp".

Det er alltid trist å høre om folk som har fått negative beskjeder, blitt behandlet respektløst og som sitter igjen med sorg eller frykt etter å ha vært i kontakt med en healer eller en klarsynt.
Vi har et STORT ansvar i forhold til hva vi sier og gjør. Derfor er kunnskap og bevissthet rundt etikk og moral veldig viktig. Det hører ingen steder hjemme å love en person på forhånd at en healingbehandling vil fjerne alle problemer – hvordan kan man være 100 % sikker? Jeg har et ståsted om at jeg fungerer som et mellomledd som overfører energi til andre, og der stopper det. Det er opp til mottakeren å bruke energien slik det er best for han/henne. Hver og en av oss er skrudd sammen på vår helt egen, spesielle måte, og vi har med oss vår egen spesielle "ryggsekk" med opplevelser og erfaringer fra fødselen og fram til i dag. Hvordan skal jeg kunne være 100 % sikker på at jeg "sanser" ALT jeg trenger for å uttale meg? Eksempel: Uansett hvor mye jeg beundrer og ser på en diamant, ser jeg bare forsiden. Baksiden ser jeg ikke. Og snur jeg diamanten og ser på baksiden, så er jeg ikke framsiden. Det er ikke mulig å se hele diamanten på en gang - kan det være mulig å "se/sanse" hele personen på en gang?

Jeg har hørt om klarsynte som forteller at klienten kommer til å få kreft. Eller klienten får høre hvor gammel han/hun er når døden inntreffer. Hvilken nytte har folk av å få vite dette? Jeg har hørt om klienter som har gått rundt med frykt for å få kreft og jeg har hørt om folk som har vært redd for en viss bursdag, for i løpet av det året kommer de til å dø. Og de lever fortsatt 5 og 10 år etterpå, og fremdeles.
Skjønner ikke de som sier sånt hva det gjør med de som får beskjeden?

De siste 20 årene har det skjedd mye med lovene rundt alternativ behandling. Blant annet har ikke alternative utøvere lov til å stille diagnoser, heller ikke å tvile på diagnoser. Vi har heller ikke lov til å behandle alle sykdommer, bl.a. kreft. Vi har ikke lov til å garantere bestemte resultater. Og vi har heller ikke lov til å gå ut og fortelle om sykdommer vi har "kurert" (fordi f.eks. healingenergi kan fungere helt fint på en sykdom hos en person, men kanskje ikke i hele tatt på samme sykdom hos en annen person – på samme måte som at medisiner virker forskjellig fra person til person).  
Og det nytter ikke å si at man ikke visste, for i Norges lover står det klart og tydelig at nordmenn har plikt til å sette seg inn i landets lover. Og lovene som regulerer hva en alternativ behandler kan si og gjøre er der for en grunn.
Det er ikke bra når avisoppslagene lyser imot oss om urimeligheter – les: ulovligheter – som en alternativ behandler har begått. Det er disse som setter oss som gruppe i et dårlig lys, og det er helt unødvendig.

Med den erfaringen jeg har i dag, med både faglige kurs og kurs innen etikk & moral/klientbehandling, ser jeg at det kan være veldig positivt å ha disse med i bagasjen. Og derfor valgte jeg å ta kurset om klientkommunikasjon og etiske problemstillinger i behandlerpraksis hos Det norske healerforbundet og jeg tok prosessen med å bli godkjent healer hos dem. Fordi det har vært riktig for meg.

Vennlig hilsen Torill